En natt på slottet

Har alle mennesker en evne til å «se»? Jeg tror vi alle har denne evnen i større eller mindre grad. Jeg tror vi er født med forskjellige egenskaper som mennesker. En disposisjon for enkelte ferdigheter. Dermed kan vi også trene på noe for å bli bedre på noe. Akkurat som iddrettsutøvere som trener for å komme på toppen av pallen, eller en musiker som trener på å forfine sitt kunstneriske talent. Og hjernen, den lærer ved å repetere - repetisjon - repetisjon og atter repetisjon.

Da jeg besøkte Florida på den Amerikanske Østkysten vandret jeg rundt i kunstner kvartalet - Wynwood, i Miami. Der har en gatekunstner ved navnet Michelle, spraymalt sine ordtak og quotes på fortauene. Alle er signert Michelles Scriptures. Et av hennes quotes vil jeg fortelle dere om i dag.

For en herlig gjeng dere får møte i kveldens episode! Sterke personlige og private historier blir fortalt fra gjestenes liv - Hvem er det Annika får kontakt med på den andre siden? Og hvorfor føler hun at jeg kan se gjennom flere lag ved henne? Hvilken del av Joacims liv er det jeg ser? Klarer jeg å overbevise ham? Hva er det Anitha synes er litt rart (sv: konstig) ved noe jeg sier? Og hvorfor blir Daniel så overasket etter sitt møte med meg i atelieet?

I den personlige samtalen vet jeg aldri hvilket spørsmål mine gjester vil stille til meg. Det er så spennende å sitte der og vente på at de kommer inn til meg! Når de setter seg ned foran meg, må jeg koble meg på deres univers, og fortelle dem svaret slik jeg ser det akkurat der og da.

Alle mennesker har en egen utstråling som jeg liker å tenke på som «deres melodi».